Spørsmål og svar
Her finner du ofte stilte spørsmål og svar fordelt på temaområder. Hvis du ikke finner svar på dine spørsmål her, kan du for eksempel klikke deg inn på aktuelt tema i menyen til venstre eller gjøre et søk.
Finner du fremdeles ikke det du leter etter? Send en e-post til postmottak@slf.dep.no.
Ofte stilte spørsmål om konsesjon og egenerklæringer
Statens landbruksforvaltning får mange henvendelser om konsesjonsloven og om egenerklæringer om konsesjonsfrihet. Vi har samlet de vanligste spørsmålene her.
1. Jeg søkte om konsesjon før 1. juli 2009. Blir søknaden min påvirket av de nye reglene?
Ja. Søknader som var under behandling 1. juli 2009 skal følge de nye reglene. Hvis eiendommen ikke lenger er konsesjonspliktig etter de nye reglene, vil kommunen gjøre deg oppmerksom på det.
2. Hva er fulldyrka jord?
Fulldyrka jord er jord som er dyrket til vanlig pløyedybde og som kan nyttes til åkervekster eller eng som kan fornyes ved pløying. Ta kontakt med kommunen dersom du er usikker på hvor mye fulldyrka jord som er på eiendommen.
3. Hva er overflatedyrka jord?
Overflatedyrka jord er jord som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten slik at maskinell høsting er mulig. Ta kontakt med kommunen dersom du er usikker på hvor mye overflatedyrka jord som er på eiendommen.
4. Hva er produktiv skog?
Produktiv skog er skogmark med en tilvekst på minst 100 liter per år. Ta kontakt med kommunen dersom du er usikker på hvor mye produktiv skog som er på eiendommen.
5. Hvor kan jeg få hjelp til å fylle ut egenerklæringsskjemaet?
Ring eller oppsøk kommunen der eiendommen ligger. Kommunen skal hjelpe deg med å fylle ut skjemaet.
6. Skal hele egenerklæringsskjemaet fylles ut? Nei. Skjemaet er laget for å kunne brukes i mange forskjellige situasjoner. Alle skal fylle ut punkt 1 og 2 og signaturpunktet, og normalt ett punkt til. Les rettledningen for å finne riktig punkt, eller ta kontakt med kommunen for å få hjelp.
7. Kan jeg bruke fullmektig til å fylle ut egenerklæringsskjemaet?
Nei. Egenerklæringsskjemaet må signeres personlig av den nye eieren. Det går ikke an å bruke fullmektig, selv ikke en advokat eller eiendomsmegler.
8. Kan jeg fortsatt bruke det gamle skjemaet?
I en overgangsperiode i juli var det greit å sende inn gamle skjemaer til Statens kartverk, men nå skal alle bruke de nye. Dersom du har fått et gammelt skjema, må du laste ned et nytt. Det kan du gjøre her.
9. Jeg skal overta en eiendom fra nær slekt. Skal jeg bruke punkt 3 eller punkt 4?
Du skal bare bruke punkt 3 hvis eiendommen har over 25 dekar fulldyrka/overflatedyrka jord eller over 500 dekar produktiv skog og ett bolighus som er, har vært eller er tillatt oppført som helårsbolig. For alle andre typer eiendom du overtar fra nær slekt, skal du bruke punkt 4.
10. Skal jeg bruke grønt (SLF-360) eller rødt (SLF-356) skjema?
Rødt skjema skal bare brukes i kommuner som står på vår kommuneoversikt. I disse kommunene skal du normalt bruke rødt skjema. Ta kontakt med kommunen hvis du er usikker. Står kommunen ikke på listen, skal du alltid bruke grønt skjema.
Ofte stilte spørsmål om boplikt Statens landbruksforvaltning får mange spørsmål om boplikt. Vi har samlet de vanligste spørsmålene her.
1. Hva er lovbestemt boplikt? Lovbestemt boplikt får du når du overtar en eiendom fra nær slekt eller du har odel til eiendommen. I tillegg må eiendommen oppfylle et arealkrav og ha et bolighus. Det er lovbestemt boplikt på 5 år når du overtar
- fra nær slekt eller har odel
- eiendommen har over 25 dekar fulldyrka/overflatedyrka jord eller over 500 dekar produktiv skog
- eiendommen har et hus som har vært eller er i bruk som helårsbolig, eller et hus som er tillatt oppført som helårsbolig, eller det skal føres opp helårsbolig på eiendommen.
2. Er det boplikt på ubebygde odelseiendommer?
Nei.
3. Hva er fulldyrka jord?
Fulldyrka jord er jord som er dyrket til vanlig pløyedybde og som kan nyttes til åkervekster eller eng som kan fornyes ved pløying. Ta kontakt med kommunen dersom du er usikker på hvor mye fulldyrka jord som er på eiendommen.
4. Hva er overflatedyrka jord?
Overflatedyrka jord er jord som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten slik at maskinell høsting er mulig. Ta kontakt med kommunen dersom du er usikker på hvor mye overflatedyrka jord som er på eiendommen.
5. Hva er produktiv skog?
Produktiv skog er skogmark med en tilvekst på minst 100 liter per år. Ta kontakt med kommunen dersom du er usikker på hvor mye produktiv skog som er på eiendommen.
6. Jeg overtok en eiendom med lovbestemt boplikt på og søkte om fritak fra boplikten før 1. juli 2009. Hva skjer med søknaden min?
Alle søknader om fritak fra boplikt som kom inn til kommunen før 1. juli 2009 blir behandlet etter gammelt regelverk. Du kan altså fortsatt få fritak.
7. Jeg har søkt om fritak fra boplikten etter 1. juli 2009. Hva skjer med søknaden min? Etter 1. juli 2009 er det ikke lenger mulig å søke om fritak, selv om du overtok eiendommen i 2008 eller våren 2009. Kommunen kan ikke behandle fritakssøknader som kom inn etter 1. juli 2009. Dersom du har sendt inn en slik søknad, vil kommunen ta kontakt. Du kan fortsatt søke konsesjon fordi du ikke kan/vil oppfylle lovbestemt boplikt.
8. Jeg overtok en eiendom med lovbestemt boplikt før 1. juli 2009, men har ikke søkt om fritak ennå. Når må jeg gjøre det?
Det kan du ikke lenger gjøre. Dersom du ikke kan/vil oppfylle boplikten, må du søke konsesjon i stedet. Les mer om dette under punktet konsesjon.
9. Jeg har fått midlertidig fritak fra boplikten til en bestemt dato. Gjelder dette fortsatt?
Ja. Fritaket er gyldig ut tiden. Når perioden du har fått fritak for er over, må du enten flytte til eiendommen eller søke konsesjon.
10. Kan jeg overta familiegården uten å måtte bo der?
Ja. Du kan søke konsesjon fordi du ikke kan/vil oppfylle boplikten, og kommunen vil da vurdere om du kan få konsesjon uten å måtte bo på eiendommen. Du kan lese mer om dette i rundskrivet om konsesjon og boplikt, M-2/2009.
11. Hva må til for å oppfylle boplikten?
Du må være folkeregistrert som bosatt på eiendommen. Er du det, så oppfyller du boplikten.
12. Jeg kan ikke folkeregistrere meg på eiendommen, for familien kan ikke flytte med. Kan jeg oppfylle boplikten på en annen måte?
Nei.
Ofte stilte spørsmål om driveplikt
Statens landbruksforvaltning får mange spørsmål om driveplikt. Vi har samlet de vanligste spørsmålene her.
1. Jeg overtok eiendommen min før 1. juli 2009. Da har jeg vel ikke driveplikt?
Jo. De nye reglene om driveplikt gjelder alle som eier fulldyrka jord, overflatedyrka jord eller innmarksbeite, uansett når de overtok eiendommen.
2. Eiendommen min har noe dyrka jord eller innmarksbeite, men er ikke så stor at den har boplikt eller kan odles. Har jeg driveplikt?
Ja. Det er ikke noe krav til størrelse på jorda for at du skal ha driveplikt. Er det areal på eiendommen som kan klassifiseres som fulldyrka jord, overflatedyrka jord eller innmarksbeite, så har du driveplikt.
3. Hva er fulldyrka jord?
Fulldyrka jord er jord som er dyrket til vanlig pløyedybde og som kan nyttes til åkervekster eller eng som kan fornyes ved pløying. Ta kontakt med kommunen dersom du er usikker på om det er fulldyrka jord på eiendommen.
4. Hva er overflatedyrka jord?
Overflatedyrka jord er jord som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten slik at maskinell høsting er mulig. Ta kontakt med kommunen dersom du er usikker på om det er overflatedyrka jord på eiendommen.
5. Hva er innmarksbeite? Innmarksbeite er jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt.
6. Gjelder driveplikten for skog?
Nei. For skog gjelder skogbrukslova.
7. Kan jeg søke fritak fra driveplikten?
Ja, du kan søke fritak fra driveplikten, enten for hele eller deler av jorda og for hele eller deler av tiden du er eier. Du kan også søke om fritak fra kravene til leiekontrakt. Ta kontakt med kommunen for mer informasjon om fritak.
8. Hva er kravene til en jordleiekontrakt etter de nye reglene?
Kontrakten må:
- gjelde leie som tilleggsjord til en annen landbrukseiendom
- være skriftlig
- være på 10 år
- være uoppsigelig for utleier (leietager kan si opp)
- føre til en god driftsmessig løsning (kopi skal gå til kommunen)
9. Finnes det standardkontrakter for jordleie som er tilpasset de nye reglene om driveplikt?
Norges bondelag har laget en standardkontrakt om kan brukes. Ta kontakt med Bondelaget for mer informasjon.
10. Må kommunen se kontrakten?
Ja. Dersom du leier bort mer enn 5 dekar areal, skal du sende kopi av kontrakten til kommunen.
11. Jeg har inngått kontrakt med noen om å leie bort jord før 1. juli 2009. Må jeg inngå ny kontrakt?
Nei. Alle leiekontrakter fra før 1. juli 2009, skriftlige og muntlige, løper ut tiden og disse anses som oppfylt driveplikt. Når leiekontrakten er gått ut, må du leie ut på nytt med en kontrakt som tilfredsstiller kravene i jordlova (se spørsmål 8).
Ofte stilte spørsmål om odel Statens landbruksforvaltning får mange henvendelser om odelsrett, både fra advokater, privatpersoner og det offentlige. Vi har samlet de vanligste spørsmålene her.
Odelsloven ble endret fra 1. juli 2009.
1. De nye reglene i odelsloven trådte i kraft 1. juli 2009. Er det ingen overgangsregler i odelsloven? Jo. Når det har oppstått anledning til å bruke odelsrett før 1. juli, vil de gamle reglene for arealgrenser, prioritet mellom de odelsbrettigede og frist for å bruke odelsrett gjelde.
Etter de gamle reglene var odelsprioriteten slik for de født før 1965:
Prioritet etter odelsloven av 1821
Eldste barn og dets linje (etterkommere) går foran yngre, sønner går foran døtre. Prioriteten blant eiers barn og barnebarn blir:
1. Sønner (etter alder)
2. Sønners sønner (etter linje og alder hvis flere brødre)
3. Sønners døtre (etter linje og alder)
4. Døtre med sønner og døtre (etter linje og alder)
Adoptivbarn hadde som hovedregel ikke odelsrett. Barn født utenfor ekteskap har odel etter mors slekt, men bare etter fars slekt hvis faren har lyst barnet i kull og kjønn.
Å lyse i kull og kjønn var en gammel ordning for å ta på seg farskapet for et barn. Faren tinglyste en erklæring i personregisteret om at han var far til X. I dag har Brønnøysundregistrene overtatt personregisteret, så det går an å sjekke der om dette er gjort.
2. Når har det "oppstått" anledning til å bruke odelsretten? Det må ha skjedd en eiendomsovergang fra gammel til ny eier før 1. juli 2009. Ved salg av eiendommen er kontraktstidspunktet avgjørende. Ved arv er dødsfallet som er avgjørende for de odelsberettigede som er arvinger, mens andre odelsberettigede først har fått anledning til å bruke odelsretten når avdødes eiendom er overdratt til en bestemt person.
3. Gården min var en odelseiendom etter de gamle reglene, men ikke etter de nye. Er det fortsatt odel på eiendommen?
Nei. Hvis eiendommen hadde over 20 dekar jordbruksareal eller tilsvarende produksjonsmessig verdi eller over 100 dekar produktiv skog, men nå er under de nye arealgrensene i loven, vil odelen på eiendommen ha falt bort fra 1. juli 2009.
4. Gården min var ikke stor nok til å være en odelseiendom etter de gamle reglene, men er det nå. Vi har eid gården i over 20 år. Er det odel på den?
Nei. Dersom eiendommen ikke kunne odles før 1. juli 2009, må man starte ny odelshevd. Eiendommen vil da være en odelseiendom 1. juli 2029.
5. § 43 - når et yngre søsken overtar og senere selger gården ut av slekta Odelsloven § 43 er en regel som gir eldre søsken en mulighet til å la et yngre søsken overta odelsgården, men likevel bruke odelsrett hvis den yngre etterpå selger gården ut av slekta.
Dersom nr. 3 i søskenflokken overtar odelsgården og sitter med den i over ett år, kan de eldre søsknene ikke løse fra nr. 3 eller dennes etterkommere. Men hvis nr. 3 senere selger ut av slekta, kan de eldre bruke sin odelsrett og gå til løsningssak innen 1 år mot den utenforstående kjøper.
6. Odelsjord og sameie Det er to endringer i odelsloven som spesielt gjelder sameie. Den ene er i § 8 (odelskretsen) og den andre er at § 45 er opphevet.
I § 8 er det nå et krav at enten besteforeldre, foreldre eller søsken av foreldre har eid hele eiendommen med odel, for at en selv skal ha odelsrett. Det betyr at for nye sameier (opprettet etter 1. juli 2009) så vil sameiernes barnebarn miste odelsretten til eiendommen.
Siden § 45 er opphevet vil det nå løpe en frist for å bruke odelsrett mellom sameiere. Det betyr at i nye odelssameier må sameierne gå til løsningssak mot hverandre for å beholde odelsretten til hele eiendommen.
Disse endringene er det spesielt viktig å være oppmerksom på når søsken vurderer å overta foreldrenes odelsgård i sameie. Vi har satt opp tre typiske situasjoner:
A. Vi er søsken og eier en odelsgård sammen. Vi overtok gården før 1. juli 2009. Endrer de nye reglene om sameie i odelseiendom noe for oss?
Ja og nei. De nye reglene om sameie gjelder ikke for dere som alt er sameiere. Når dere tar inn nye sameiere (for eksempel overdrar en andel til barn), vil de nye reglene gjelde for dem.
B. Jeg og søsknene mine skal overta en odelsgård fra foreldrene våre. Hva hender med odelsretten? Dere kan fint overta gården sammen - men det har konsekvenser for odelsretten. De eldre søsknene vil tape odelsretten til de yngres sameieandeler dersom de ikke går til odelsløsningssak innen 6 måneder etter at dere overtar i sameie. I tillegg vil deres barnebarn miste odelsretten, for de har verken foreldre, besteforeldre eller søsken av foreldre som har eid hele eiendommen.
C. Jeg og min samboer/ektefelle skal overta en gård sammen. Vil våre barn få odelsrett?
Så lenge dere eier 50 % av gården hver, kan dere overta gården og deres felles barn og barnebarn vil få odelsrett til hele eiendommen. Dere trenger ikke løse fra hverandre. Dette er et praktisk unntak fra hovedregelen og gjelder enten dere overtar en odelsgård som er i slekta eller kjøper gård på det åpne markedet og odler den selv.
Spørsmål og svar om erstatning og svineinfluensa
Kan funn av husdyrsykdommen svineinfluensa medføre rett til erstatning? Hvis Mattilsynet gir dyreeier et pålegg om å slakte dyr for å hindre smittespredning, kan dette medføre rett til erstatning etter erstatningsordningen ”Pålagt nedslakting” (se under Erstatning landbruk, Pålegg/restriksjoner i Temamenyen til venstre).
Hva kan det gis erstatning for?
Dyreeier kan ha rett til erstatning for de dyra som ble pålagt nedslaktet. Det kan også gis
erstatning for andre pålagte tiltak for å fjerne smittestoffer etter nedslakting, som for eksempel vasking og desinfisering av husdyrrom.
Kan det gis erstatning hvis Mattilsynet gir restriksjoner, for eksempel mot å flytte dyr, eller mot å selge dyr? Erstatning kan bare gis hvis det er gitt pålegg om å slakte ned dyr pga svineinfluensa. Økonomiske tap pga ulike restriksjoner defineres som produksjonstap og kan eventuelt dekkes av en privat avbruddsforsikring. Ta kontakt med ditt forsikringsselskap.
Hvordan søker du erstatning?
Det er lurt å ta kontakt med Fylkesmannen så tidlig som mulig om du får et pålegg om å
slakte ned dyr på grunn av smittsom dyresykdom. Hos Fylkesmannen får du veiledning.
Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen kan f.eks bistå med utfylling av skjema eller hjelp til å søke elektronisk om du ønsker det. Søknaden sendes til Fylkesmannen, ved
landbruksavdelingen.
Søknadsskjema nr. SLF-278 og tilgang til elektronisk søknad via Altinn finner du også på nettsiden til SLF.
Mer informasjon om sykdommen og utbruddene på Mattilsynets hjemmesider:
Kan funn av husdyrsykdommen blåtunge medføre rett til erstatning? Hvis Mattilsynet gir dyreeier et pålegg om slakte dyr for å hindre smittespredning, kan dette medføre rett til erstatning etter erstatningsordningen ”Pålagt nedslakting”.
Ved de konkrete utbruddene i Vest-Agder og Aust-Agder, har det så langt kun i ett tilfelle vært nødvendig for Mattilsynet å gi pålegg om nedslakting av dyr. I dette tilfellet oppstår en rett til økonomisk erstatning.
I tillegg kan melkeprodusenter i Agder-fylkene som ikke fikk sendt melkekyrene sine på fellesbeite sommeren 2009 pga restriksjoner mot å flytte dyra, ha rett på en økonomisk kompensasjon. Ta kontakt med Fylkesmannen i Aust-Agder for mer informasjon om søknadsprosessen.
Hva kan det gis erstatning for?
Dyreeier kan ha rett til erstatning for de dyra som ble pålagt nedslaktet. Det kan også gis
erstatning for andre pålagte tiltak for å fjerne smittestoffer etter nedslakting, som for eksempel vasking og desinfisering av husdyrrom.
Hvordan søker du erstatning?
Det er lurt å ta kontakt med Fylkesmannen så tidlig som mulig om du får et pålegg om å
slakte ned dyr på grunn av smittsom dyresykdom. Hos Fylkesmannen får du veiledning.
Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen kan f.eks bistå med utfylling av skjema eller hjelp til å søke elektronisk om du ønsker det. Søknaden sendes til Fylkesmannen, ved
landbruksavdelingen.
Søknadsskjema og tilgang til elektronisk søknad finner du også på nettsiden til SLF.
Spørsmål: Hvor finner jeg skjemaer til de ulike ordningene? Svar: Du finner skjemaer til de ulike ordningene under menypunktet Melkekvoter > Skjemai boksen under overskriften Melkekvoter.
Spørsmål: Hvem kan sende søknad om hva på nett? Svar: Eiere av landbrukseiendommer kan logge inn via altinn og sende følgende søknadstyper via nett.
Kjøp av kvote ku/geit
Leie av kvote ku/geit
Dersom utleier er medlem i samdrift kan utleie bare sendes på nett dersom SLF har mottatt og godkjent melding om oppløsning/utmelding av samdrift.
Spørsmål: Hvordan sender jeg søknad på nett? Svar: På startsiden til SLFs nettsted finner du Logg Inn – knappen nede til venstre. Deretter logger du inn ved hjelp av koder mottatt fra altinn.
Spørsmål: Hvor finner jeg statistikker? Svar: Du finner statistikker sortert på år under menypunktet Melkekvoter > Statistikk i boksen under overskriften Melkekvoter.
AKTUELLE INNMELDINGS- OG BETALINGSFRISTER
Salg av kvote – geit: 1. august – ev. innmelding seinest 12 måneder etter opphør av leveranse
Leie av kvote- geit: 1. august – ev. innmelding seinest 12 måneder etter siste leveranse
Salg av kvote – ku: 1. oktober – ev. innmelding seinest 12 måneder etter opphør av leveranse
Leie av kvote- ku: 1. oktober – ev. innmelding seinest 12 måneder etter siste leveranse
Kjøp av kvote – geit: 1. oktober
Kjøp av kvote – ku: 1. desember
Betalingsfrist for kvotekjøp – geitmelk: ca. 15. desember
Betalingsfrist for kvotekjøp – kumelk: ca. 15. februar
Spørsmål: Når må jeg sende skjemaene? Skal de være SLF i hende på søknadsfristen? Svar: Skjemaene må være postlagt innen fristen.
KVOTELEIE
Spørsmål: Hvilke skjemaer/avtaler sendes til SLF?
Svar: Det er kun skjemaet SLF-807 Utleie av melkekvote som skal sendes til SLF. Dette skjemaet skal fylles ut av utleier, og det skal fylles ut ett skjema pr. leietaker.
Spørsmål: Formidler SLF kontakt mellom utleiere og leietakere?
Svar: Nei. dette må skje på eget initiativ eller ved hjelp av de private kvotemeglerne.
Spørsmål: Hvor finner jeg avtale for kvoteleie? Svar: På Norges Bondelag (NB) sine internettsider finnes forslag til slik avtale. Avtalen er utarbeidet av NB og TINE. Avtaler regulerer det privatrettslige forholdet mellom partene.
Spørsmål: Hvor mye får utleier pr. liter for utleid kvote?
Svar: Prisen for kvoteleie er markedsstyrt og noe utleier og leietaker kan bestemme fritt. Veiledning om prisnivå i egen omsetningsregion kan fås ved å ta kontakt med de private kvotemeglerne.
Spørsmål: Kan jeg leie kvote når jeg er medlem i samdrift?
Svar: Nei. Ordningene med samdrift og kvoteleie kan ikke kombineres. Medlemmer i samdrift må meldes ut av samdriften innen utgangen av kvoteåret dersom de skal leie ut/inn kvote fra påfølgende kvoteår. Melding om oppløsning/utmelding av samdrift må sendes SLF sammen med skjema for kvoteleie.
Spørsmål: Hvor stor del av kvoten må jeg leie ut?
Svar: Minst 10 000 liter kumelk eller 2 000 liter geitmelk
Spørsmål: Må jeg leie ut hele kvoten?
Svar: Nei, du kan leie ut deler av kvoten og ev. produsere på resten.
Spørsmål: Kan jeg leie ut deler av kvoten i år og mer til neste år?
Svar: Ja. Kvotemengder på minst 10 000 liter kumelk eller 2 000 liter geitmelk kan leies ut som vanlig, kvotemengder mindre enn dette kan leies ut til leietakere du allerede har inngått avtale om kvoteleie med. Husk at det er eid kvote i innmeldingsåret som leies ut med virkning fra påfølgende kvoteår.
Spørsmål: Kan jeg leie ut kvote kjøpt etter at jeg har leid ut hele kvoten?
Svar: Kvotemengder på minst 10 000 liter kumelk eller 2 000 liter geitmelk kan leies ut som vanlig, kvotemengder mindre enn dette kan leies ut til leietakere du allerede har inngått avtale om kvoteleie med. Husk at det er eid kvote i innmeldingsåret som leies ut med virkning fra påfølgende kvoteår.
Spørsmål: Kan jeg selge kvoten når den har vært utleid? Svar: Ja, forutsatt at vilkårene for salg oppfylles. Kvoten regnes som aktiv når hele eller deler av kvoten er utleid og leietaker produserer melk på sin disponible kvote.
Spørsmål: Kan jeg ta i bruk innleid kvote før 1. mars påfølgende kvoteår? Svar: Nei, utleier disponerer kvoten frem til dette tidspunktet selv om han har avsluttet sin melkeproduksjon og kvoten ikke er oppfylt.
KVOTESALG
Spørsmål: Hva må jeg gjøre for å få godkjent salg av kvote?
Svar: Du få oppfylle vilkårene for salg og innmelding av kvotesalg i kvoteforskriften §§ 15 og 16. Nærmere veiledning finnes i skjemaet SLF-802 Melding om salg av melkekvote.
Spørsmål: Hvilke skjemaer og dokumentasjon sendes til SLF ved innmelding av kvotesalg? Svar:
SLF-803 Salg av melkekvote
SLF-805 Privat omsetning av melkekvote (skal brukes dersom deler av kvoten selges privat)
SLF-804 Samtykke fra panthaver ved salg av kvote (skal brukes dersom panthaver(ne) krever å få utbetalt hele eller deler av kompensasjonsbeløpet som utbetales fra staten eller ønsker å få melding ved overføring av kompensasjonsbeløp til selges konto).
Utskrift av grunnbok med opplysninger om hjemmel og pengeheftelser
Samtykke til salg fra eventuelle panthavere jf. grunnbok
Spørsmål: Hva er grunnbok og hvor får jeg den?
Svar: Grunnboken inneholder bl.a. opplysninger om hvem som har tinglyst hjemmel til eiendommen og hvem som har pant i eiendommen. Grunnboken fås ved henvendelse til Statens Kartverk; www.statkart.no.
Spørsmål: Formidler SLF kontakt mellom selger og privat kjøpere?
Svar: Nei. dette må skje på eget initiativ eller ved hjelp av de private kvotemeglerne.
Spørsmål: Hvor mye får selger pr. liter ved privat salg av kvote?
Svar: Prisen for privat kvotesalg er markedsstyrt og noe selger og kjøper kan avtale fritt. Veiledning om prisnivå i egen omsetningsregion kan fås ved å ta kontakt med de private kvotemeglerne.
Spørsmål: Kan jeg selge kvote når jeg er i samdrift?
Svar: Medlemmer i samdrift må meldes ut av samdriften innen utgangen av kvoteåret dersom de skal selge kvoten fra påfølgende kvoteår. Melding om oppløsning/utmelding av samdrift må sendes SLF sammen med salgsskjema.
Spørsmål: Kan jeg selge kvoten dersom den er utleid og leieperioden ikke er utløpt?
Svar: Salg kan bare gjennomføres dersom det vedlagt salgsmeldingen følger erklæring fra utleier og leietaker på at leieforholdet skal opphøre fra og med påfølgende kvoteår.
Spørsmål: Hvilke krav til leveranse stilles forut for et kvotesalg?
Svar: Det må ha vært sammenhengende leveranse fra eiendommen i to av de siste tre årene før salgsmelding sendes til SLF.
Spørsmål: Kan hele kvoten selges til staten?
Svar: Ja. Til kr 3,50 pr. liter.
Spørsmål: Skal det svares merverdiavgift ved omsetning og leie av melkekvoter?
Svar: Ja, det skal i utgangspunktet svares merverdiavgift ved all omsetning og leie av melkekvoter.
Spørsmål: Når utbetaler staten kompensasjon for kvotesalg?
Svar: I månedsskiftet januar/februar for geitmelk og i månedsskiftet mars/april for kumelk.
Spørsmål: Kan privat kjøper ta i bruk kvotekjøpet før 1. mars påfølgende kvoteår?
Svar: Nei, selger disponerer kvoten frem til dette tidspunktet selv om han har avsluttet sin melkeproduksjon og kvoten ikke er oppfylt.
KVOTEKJØP FRA STATEN
Spørsmål: Hvilket skjema sendes til SLF dersom jeg skal melde inn kjøp på papir?
Svar: Skjemaet SLF-806 benyttes både for ku og geit.
Spørsmål: Hvor stort kvotekjøp kan meldes inn? Svar: Det kan minimum meldes inn 800 liter geitmelkkvote/2 500 liter kumelkkvote (5 000 liter i Finnmark). Det kan maksimalt meldes inn en kvote tilsvarende 30 % av eiendommens eide kvote i kjøpsåret. Det vil si at man ikke kan melde inn kjøp med utgangspunkt i innleid kvote.
Spørsmål: Hva skjer hvis jeg ikke betaler kvotekjøpet innenfor betalingsfristen?
Svar: Du får ingen betalingspåminnelse og mister retten til kvotekjøpet. At man ikke betaler kvotekjøpet får ingen konsekvenser for kjøper for senere kjøpsrunder.
Spørsmål: Kan jeg få kjøpe bare deler av den kvotemengden jeg har fått tilbud om å kjøpe? Svar: Nei, du må kjøpe alt eller ingenting.
Spørsmål: Kan jeg få utsatt frist for å betale kvotekjøpet?
Svar: Nei.
Spørsmål: Kan jeg få betale kvotekjøpet i flere rater?
Svar: Nei, kjøpet må betales i sin helhet innen betalingsfristen.
Spørsmål: Kan jeg ta i bruk kvotekjøpet før 1. mars påfølgende kvoteår? Svar: Nei. Kvoteselgerne disponerer kvotene frem til dette tidspunktet selv om han har avsluttet sin melkeproduksjon og kvoten ikke er oppfylt.
Ofte stilte spørsmål om bruk av skogfond Her finner du spørsmål med svar knyttet til regelverket om bruk av skogfond. SLF vil legge inn flere spørsmål etter hvert som aktuelle temaer dukker opp.
Hvilke bioenergitiltak kan dekkes av skogfond? Varige investeringer for produksjon av varme kan dekkes, slik som fyrhus, fyrkjele, flisinnmating, bygg for tørking/lagring av flis. Driftskostnader eller løst utstyr til hogst, transport og flishogging kan ikke dekkes. Heller ikke kostnader til ledningsnett eller installasjoner hos varmekjøper.
Kan man overta eksisterende anlegg med skogfond? Nei, skogfond kan bare benyttes ved nyinvesteringer og etablering av ny varmeproduksjon. Hvis varmeproduksjonen i et eksisterende anlegg utvides kan skogfond benyttes til utvidelsen.
Kan skogfond benyttes til investeringer for produksjon av ved, pellets eller annet brensel? Nei. Produksjon av ved, flis og pellets for levering regnes ikke som produksjon av ferdig varme.
Må man bare benytte råstoff fra egen skog ved varmeproduksjon? Nei, men produksjonen skal hovedsakelig være basert på råstoff som kommer fra egen skog eller andre skogeiendommer i nærområdet. Man kan benytte andre energikilder som tilleggsfyring, for eksempel strøm, olje, innkjøpt pellets og råstoff fra jordbruket, men bare som supplement i visse perioder.
Må bioenergianlegg være lokalisert på eiendommen? Nei, det er nok at anlegget er plassert i skogeiendommens nærområde, optimalt i forhold til varmekjøperen. Kommunen må avgjøre hva som naturlig hører til eiendommens nærområde, noe som også kan variere med type prosjekt. Beveger man seg over kommunegrensen vil man som oftest være utenfor nærområdet.
Hva menes med at 75% av varmeproduksjonen må være egnet til å leveres til andre? For å kunne benytte skogfond forutsettes det at prosjektet kan vise til realistiske planer om at 75 - 100% av ferdig produsert varme skal selges til andre. Grensen på 75% er satt for at prosjekter skal kunne realiseres med skogfond selv om noe av varmen går til eget bruk. Men dersom mer enn 25% går til eget bruk så kan ingen av investeringene dekkes av skogfond. Varme levert til boliger som benyttes av skogeier eller skogeiers huslyd til boformål eller kårbolig, eller varme levert til driftsbygninger som inngår i eiendommens ordinære landbruksproduksjon, regnes som varme til eget bruk. Varme levert til boliger og driftsbygninger som leies ut til andre i ordinært leieforhold regnes som varmelevering til andre. Levering av varme til foretak organisert som AS, ANS eller DA, som skogeier har eierandeler i, kan regnes som levering til andre når virksomheten ikke inngår i eiendommens ordinære landbruksproduksjon. Med ordinær landbruksproduksjon menes her husdyrproduksjon og planteproduksjon med tilhørende lagerrom som normalt ikke skilles ut fra eiendommens virksomhet som egne AS. Eksempler på virksomhet som kan dekkes med skogfond, når virksomheten er organisert som AS, ANS eller DA, er verksteddrift, turistbedrifter, småindustri, omsorgstilbud og lignende.
Hvorfor skal kommunen forhåndsgodkjenne bioenergitiltak som skal finansieres med skogfond? Skogfondet skal primært sikre et bærekraftig skogbruk der skogen blir forynget og skjøttet etter hogst. En bioenergiinvestering kan være omfattende i forhold til skogens størrelse og skogfondsreserve. Dersom det er klare behov for foryngelsestiltak eller ungskogpleie, kan kommunen avgrense utbetalinger fra skogfondet til andre formål og sette vilkår om at nødvendige skogkulturinvesteringer blir gjennomført før investeringer i bioenergitiltak med skogfond godkjennes.
Kan skogfond brukes i prosjekter der man produserer varme i et aksjeselskap eller lignende, eid helt eller delvis av skogeieren selv? Ja, men det avhenger av hvem som er den endelige kjøper av varmen. Dersom selskapet selger varme til andre (jfr. foregående spørsmål), så kan skogfond benyttes uavhengig av om varmeproduksjonen er organisert i et selskap eid av skogeier.
Når flere skogeiere samarbeider om et bioenergitiltak, kan man da benytte skogfond? Ja, det at flere skogeiere samarbeider er ofte ønskelig, og skal ikke være til hinder for at skogfond kan benyttes. Men skogfond kan ikke benyttes til å kjøpe aksjer eller andeler i et eventuelt driftsselskap. Investeringen må derfor skje innenfor en modell der skogeier beholder eierskapet til sin investering.
VEIER
Ved anlegg av ny vei, hvilke typer veier kan dekkes med skogfond? Alle nybygde og ombygde bil- og traktorveier, inkludert velteplasser, som inngår i det permanente veinettet og som er godkjent etter Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål, kan dekkes av skogfond med skattefordel. Enkle driftsveger som ikke krever godkjenning etter forskriften kan ikke dekkes.
Kan kjøp av andel i eksisterende vei dekkes med skogfond? Ja, skogeier som har skog innenfor veiens dekningsområde og kjøper seg inn som medeier med fullverdig interessentandel, kan dekke innkjøpet med skogfond.
Skogfond med skattefordel kan brukes til vedlikehold av skogsbilveger, men hva med traktorveger? Skogfond kan ikke brukes til vedlikehold av traktorveger, verken med eller uten skattefordel. Det må ses på som en driftskostnad. Men dersom istandsetting av traktorveg resulterer i standardheving, det vil si at vegen blir klassifisert i en bedre veiklasse enn tidligere, da ses dette på som opprusting og det kan dekkes av skogfond med skattefordel. Slik opprustning skal godkjennes av kommunen etter Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål.
Kan alt sommervedlikehold av skogsbilvei dekkes av skogfond? Ved årlig løpende vedlikehold i form av høvling, skraping, slådding, salting og krattfjerning, kan inntil 4 kr/løpemeter vei pr. år dekkes med skogfond. Når vedlikeholdet ikke utføres årlig, eller ved større vedlikeholdsprosjekter som grusing, grøfterensk, grøfteutvidelse, utskifting av stikkrenner, så kan høyere kostnader enn 4 kr/løpemeter dekkes med skogfond. Men da skal melding sendes kommunen og arbeidet forhåndsgodkjennes. I tilfeller der veien er skadet av plutselig hendelse som flom eller ras kan høyere kostnad enn 4 kr/løpemeter dekkes av skogfond uten forhåndsgodkjenning.
Kostnader til pukking og knusing av stein og fjell som lagres for senere bruk, kan det dekkes med skogfond? Produksjonskostnader for oppknusing kan ikke dekkes med skogfond før massene transporteres ut og taes i bruk til godkjent veibygging eller veivedlikehold.
Kan kostnader til veibom dekkes med skogfond? Ja, bom av normal og enkel standard kan dekkes.
Kan vintervedlikehold av skogsbilveg dekkes av skogfond? Nei, snøbrøyting, skraping og strøing på vinterstid regnes som driftskostnad og kan ikke dekkes av skogfond. Men tiltak på våren som klart har til hensikt å hindre flomskader på veien kan dekkes av skogfond.
Kan vegavgifter til veiforening dekkes av skogfond? Vegavgift betalt av skogeiere som er medeier i vegen kan dekkes med skogfond, det gjelder også der avgiften betales som kr pr m3 utdrevet tømmer. Det forutsettes at kommunen har innsyn i vegforeningens budsjett og regnskap, og kan kontrollere at vegavgiften går til å dekke sommervedlikehold innenfor de regler og begrensninger som gjelder. Veiavgift betalt av skogeier som ikke er medeier i veien kan ikke dekkes med skogfond, dette ses på som driftsutgift.
MILJØTILTAK
Kan skogfond benyttes til investering i alternative transportmetoder i områder der det er påkrevd å unngå veibygging? Ja, skogfond kan fortsatt benyttes til enkle driftsveger, vinterdrifttraseer, fløtningsinnretninger og andre avvirkningsfremmende investeringer i områder der det er restriksjoner på vegbygging.
Kan skogfond brukes til å tilrettelegge for allmenn ferdsel på eiendommen? Ja, dersom man ved skogbrukstiltak tar ekstra kostnader for å legge til rette for ferdsel og framkommelighet. Eller hvis man for å unngå konflikt ved framtidig drift gjør investeringer for å tilrettelegge for ferdsel. Generelle ferdselstiltak som ikke har noen sammenheng med skogens drift kan ikke dekkes med skogfond.
Kan skogfond brukes til å reparere skader etter drift? Nei, utbedring av terrengskader og hjulspor, eller opprydding av kvist i stier og løyper, ses på som driftskostnad. Normale hensyn under skogsdrift, som er pålagt etter skogbruksloven, kan ikke dekkes av skogfond.
Kan skogfond brukes til å dekke tapte inntekter ved å sette igjen trær, kantsoner og biologisk verdifulle biotoper? Nei, skogfond kan ikke brukes som erstatning for å la være å hogge. Det må være tatt en konkret kostnad eller investering for å kunne få refundert skogfond.
Kan skogfond brukes til å dekke skjøtsel av kantsoner, kulturminner og biologisk verdifulle biotoper? Ja, dersom bevaring av kantsoner, kulturminner og biotoper fordrer spesiell skjøtsel så kan kostnadene til dette dekkes med skogfond.
Kan skogfond dekke kostnader ved frivillig vern? Nei, slike kostnader må sees på som del av en forhandlingsprosess som må dekkes av erstatningsutmålingen.
Kan kostnader til utarbeidelse av landskapsplan dekkes av skogfond? Ja. Kostnader til å utarbeide landskapsplan som har til hensikt å synliggjøre, avveie og ivareta hensyn til biologisk mangfold, kulturminner, landskapsbilde og friluftsliv etter standardene i Levende skog, kan godkjennes.
SKOGKULTUR
Kan kostnader ved tynning dekkes av skogfond? Bare dersom tynningen går med underskudd kan underskuddet dekkes av skogfond med skattefordel. Det må dokumenteres at kostnadene ved tynning er større enn inntektene. Eventuelle tilskudd til tynningen skal regnes som inntekt. Avsetning til skogfond kan ikke regnes som kostnad. Eventuelle kostnader til forhåndsrydding og stubbebehandling regnes ikke som tynningskostnad, men dette kan dekkes av skogfond med skattefordel som egne tiltak.
Kan kostnader til inngjerding dekkes av skogfond? Det er mulig, men bare når hensikten er å unngå skader fra husdyr eller vilt på spesielt verdifulle skogkulturfelt. Gjerdet må ha til hensikt å holde husdyr ute, det kan ikke brukes skogfond til gjerde når hensikten er å holde husdyr inne.
Kan kostnader til administrasjon og planlegging av skogkultur dekkes av skogfond? Ja, når skogkulturarbeid settes bort til entreprenør eller skogeierandelslag så faktureres arbeidet ofte med tarifferte lønnskostnader med tillegg for administrative kostnader, som skal dekke befaring i skogen med skogeier og skogsarbeidere, samt kostnader til avlønning og fakturering. Slike kostnader kan dekkes med skogfond innenfor grenser som kommunen bestemmer, vanligvis 15-20% av gjennomføringskostnadene. Dersom skogeier selv utfører de administrative oppgavene, ved at tiltaket utføres av egne ansatte eller med egen arbeidskraft, kan tilsvarende påslag inkluderes i det beløp som skogeier får dekket med skogfond. Ordinær skogforvaltning som aktivitetsplanlegging, kontroll av skogtilstanden og etterkontroll av utførte aktiviteter kan ikke dekkes med skogfond.
Kan skogfond brukes til kjøp av plantebor, ryddesag, motorsag og lignende? Nei. Skogfond kan ikke brukes til kjøp av teknisk utstyr. Men når utstyret brukes til formål som kan dekkes med skogfond, eksempelvis ungskogpleie, så kan kommunen godkjenne et visst påslag for utstyrskostnader i timepris eller dekarkostnad.
Kan skogfond brukes til å forebygge skader på skog? Ja. Kostnader som har til hensikt å redusere risiko for skogskader kan dekkes. Det kan gjelde stubbebehandling for å hindre skogsråte, bekjempelse av barkbiller og andre skadeinsekter, bekjempelse av soppskader, tiltak for å begrense hjortevilt- og smågnagerskader. Det er en forutsetning at det benyttes midler og metoder som har nødvendige godkjenninger fra Mattilsynet, og at det dreier seg om kommersielle og anbefalte metoder som har praktisk effekt.
Kan kostnader til flaterydding dekkes med skogfond? Ja, når flaterydding er nødvendig for å få opp tilfredsstillende foryngelse etter hogst. Ryddingen skal være utført på faglig forsvarlig måte, noe som innebærer å bevare livsløpstrær, kantsoner og sumpskog, og sikre et variert innslag av minst 10% lauv i framtidig foryngelse.
SKOGBRUKSPLAN
Kan skogfond brukes til kjøp av programvare for ajourhold av skogbruksplaner? Ja, skogfond kan brukes til kjøp av slik programvare, herunder også nødvendig oppgradering av programvaren. Men ikke til avgifter for brukerstøtte.
Kan skogfond brukes til kjøp av håndholdt datautstyr for registrering av skogbruksplandata i felt? Nei, skogfond kan ikke nyttes til teknisk utstyr.
Kan skogfond brukes til kjøp av digitale skogbruksplankart til bruk i GPS? Dette kan i utgangspunktet dekkes på tilsvarende måte som ved kjøp av ekstra papirkart. Hvis det digitale skogbruksplankartet involverer flere skogeiere forutsettes det at eventuelle nødvendige avtaler om rettigheter til bruk av skogbruksplandata er inngått. Det må også vurderes i det enkelte tilfellet hvor stort beløp som kan dekkes på skogfond, ut fra hva som er faglig og økonomisk forsvarlig.
KURS, GRENSEMERKING, FORSIKRING O.A
Kan tid medgått til kurs dekkes med skogfond? Kostnader til kursavgift og kursmateriell ved kurs knyttet til skogens drift kan dekkes av skogfond med skattefordel, men ikke timer for egen tid brukt på kurset.
Kan skogfond benyttes til autorisasjonskurs i sprøyting? Kurs som er vinklet mot skogsprøyting, for eksempel Aktivt Skogbruk kurs, kan godkjennes for bruk av skogfond. Ordinære sprøytekurs der hensikten er å bli autorisert med sprøytesertifikat for jordbruksformål kan ikke dekkes av skogfond med skattefordel.
Kan kostnader til oppmerking av eiendomsgrenser dekkes bare i forbindelse med at det skjer et jordskifte? Ja.
Kan saksomkostninger ved selve jordskiftesaken dekkes av skogfond? Nei, bare kostnader til grensemerker og håndtlangerutgifter for å få utført merking kan dekkes.
EKSTRA INNBETALING AV SKOGFOND
Er det mulig å innbetale mer til skogfond enn det som er trukket i tømmeroppgjøret? Ja. På grunnlag av registrert virkesomsetning innenfor et kalenderår kan skogeier avsette inntil 40 % av virkets bruttoverdi. Dersom det er trukket mindre enn 40 % kan differansen innbetales. Frist for å registrere denne innbetalingen er 6. februar det påfølgende år.
Hvordan innbetales ekstra skogfondsmidler? Skogeier eller kommune fyller ut og sender skjema (SLF-918), deretter vil betalingsanmodningen komme i posten. På skjemaet registreres ønsket tilleggsinnbetaling, men ikke bruttoverdi eller kvantum, og skogeier skal registreres på skjemaet både som "kjøper" og "selger". Det kan bli kontrollert at total avsetning til skogfond ikke overstiger 40 % av virkets bruttoverdi.
Skal det trekkes skogfond på energiflisvirke? Inntil videre er det frivillig avsetning av skogfond ved omsetning av GROT (grener og topper) og annet energiflisvirke. En eventuell avsetning skal være fra 4 - 40% av virkets bruttoverdi. Det skal ikke trekkes skogfond på energivirke til eget bruk.
Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi Her finner du spørsmål med svar tilknyttet tilskuddet til utdrift av skogsvirke til bioenergi,
jf § 8 i forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Dokumentet oppdateres fortløpende etter hvert som flere spørsmål dukker opp.
Hva menes med at virke må leveres til energiproduksjon? Det menes virke som leveres til flisfyringsanlegg og til produksjon av pellets, briketter og biodrivstoff, herunder virke som brukes i egen energiproduksjon.
Hvorfor er tilskuddet basert på kombinasjon av utdrevet areal og driftskostnader, og ikke levert mengde? Ordningen er i utgangspunktet en del av tiltakspakken til skognæringen i 2009. Hovedmålet er å dempe den pressede situasjonen skognæringen er inne i, og gi snarlig sysselsettingseffekt, samtidig som man ønsker å stimulere til økt produksjon av bioenergi. For å komme raskt i gang er ordningen basert på areal- og driftstilskudd. Rutiner med tanke på å basere tilskuddet på levert mengde er under arbeid.
Gis det både areal- og driftstilskudd i en og samme drift? Ja, normalt gis det både areal- og driftstilskudd i en og samme drift. Ved uttak av rundvirke i førstegangstynning gis det bare arealtilskudd.
Er det tilstrekkelig dokumentasjon på at virke går til energiproduksjon, når det står anført på faktura til skogeier at skogeierandelslaget er avtaker av virket og at det vil gå til energiproduksjon? Ja, dette vil være tilstrekkelig dokumentasjon på at vilkårene for leveransen er oppfylt.
Inngår områder som er omregulert til industri-, bolig- og hyttefelt i denne ordningen? Nei, ordningen gjelder for skog- og landbrukseiendommer.
Kan tilskuddet utbetales direkte til andre enn søkeren? Ja, men grunneieren må søke og kan evt gi aksept for at tilskuddet utbetales til andre ved å spesifisere dette på søknadsskjema (SLF 920B).
Kan utgiftene for tildekking av energivirke på velteplass regnes som en del av de totale driftskostnadene? Ja, dette kan regnes som en del av driftskostnadene og dermed inngå i grunnlaget for tilskudd.
Skal skogeier trekke skogfond på det energivirket som inngår i flistilskuddordningen? Inntil videre er det frivillig avsetning av skogfond ved omsetning av dette virket. En eventuell avsetning skal være fra 4 - 40% av virkets bruttoverdi. Det skal ikke trekkes skogfond på energivirke til eget bruk.
FØRSTEGANGSTYNNING - UTTAK AV HELTRE
Må alt virke fra heltreuttak i førstegangstynning leveres til energiproduksjon for å få tilskudd? Ja, så og si alt heltrevirke må leveres til energiproduksjon for å få tilskudd. Unntaket er i de tilfeller der det vil være hensiktsmessig å sortere ut enkelte stokker til andre formål enn energiproduksjon.
FØRSTEGANGSTYNNING - UTTAK AV RUNDVIRKE
Kan tilskudd gis til tradisjonell førstegangstynning der det tas ut rundvirke? Ja, inntil videre er det åpnet for at det kan gis et arealtilskudd til tradisjonell førstegangstynning så lenge en vesentlig del av tynningsvirke, dvs over 50%, går til energiproduksjon.
HOGSTAVFALL (GROT)
Hva regnes som hogstavfall innenfor tilskuddsordningen? I hogstavfallsbegrepet inngår greiner og topper (GROT), bult, stubber og evt andre trerester. Det kan også være virke som er skadet etter f eks brann, storm, snøbrekk eller innsektsangrep, som derfor ikke er omsettelig som ordinært tømmer.
Inngår uttak av hogstavfall etter taubanedrifter i denne tilskuddsordningen? Ja, uttak av hogstavfall etter taubanedrifter inngår i ordningen. Arealtilskudd gis for det driftsområdet hogstavfallet kommer fra. Driftstilskudd gis for de kostnadene man har i forbindelse med transport av hogstavfallet fra standplass til velteplass, og tilrettelegging for flising.
Kan det gis tilskudd til uttak av energivirke under kraftlinjer? Ja, tilskudd kan gis til utkjøring av hogstavfall (GROT) etter gjeldende satser for dette. Det gis ikke tilskudd til selve nedfellingen av virke.
UNGSKOGPLEIE
Er det noe krav til mengde virke per arealenhet for å få tilskudd til uttak i skogsrydding? Det forutsettes at virke kommer fra areal som har en slik tetthet at det er nødvendig ungskogpleie.
Kan det gis tilskudd til både ordinær ungskogpleie og uttak av bioenergi på ett og samme felt? Ungskogpleie, som vil si nedfelling av virke, kan dekkes av skogfond med skattefordel og eventuelle ordinære tilskudd til skogkultur. Dersom det nedfelte virke tas ut til bioenergi kan det i tillegg utbetales et arealtilskudd på 400 kr/daa og inntil 40% av kostnadene for utkjøringen.
LAUVSKOGHOGST
Kan det gis tilskudd i lauvskoghogst når ved- og flisproduksjon kombineres? Ja, denne kombinerte driftsformen i lauvskog med ved og flis er tilskuddsberettiget, forutsatt at en vesentlig del av virke, dvs over 50%, går til flisproduksjon. Det gis både areal- og driftstilskudd, men driftstilskudd bare for å opparbeide det virke som går til flisproduksjon.
Gis det tilskudd til uttak av lauvtretømmer i en rundvirkedrift? Ja, det kan gis tilskudd til uttak av lauvtrær til skogsflisproduksjon når dette ikke kan omsettes som ordinært massevirke. Grunnlaget for tilskudd er de driftskostnadene og arealet som disse lauvtrærne representerer. Dersom eksempelvis lauvtrærne representerer 10% av volumet, blir en tilsvarende andel av de totale driftskostnadene og arealet tilskuddsberettiget.
KULTURLANDSKAPSPLEIE
Kan det gis tilskudd i kulturlandskapspleie når ved- og flisproduksjon kombineres? Ja, denne kombinerte driftsformen i kulturlandskapet med ved og flis er tilskuddsberettiget, forutsatt at en vesentlig del av virke, dvs over 50%, går til flisproduksjon. Det gis både areal- og driftstilskudd, men driftstilskudd bare for å opparbeide det virke som går til flisproduksjon.
Kan tilskuddet til kulturlandskapspleie utbetales direkte til den som forpakter /driver landbrukseiendommen? Ja, ved tiltak i kulturlandskapet, der forpaktning er vanlig, er det hensiktsmessig å følge samme praksis som ved tilskudd til andre kulturlandskapstiltak. Det vil si at tilskudd kan innvilges til foretak eller eiere som driver og/eller eier en landbrukseiendom.
Kan det gis tilskudd til rydding/sanering av juletrefelt? Ja, så lenge feltet skal ryddes i sammenheng med sanering og nyplanting.
Kan det gis tilskudd til nedhogging av ungskog som skal omdisponeres til beite? Nei, ordningen gjelder arealer som er grodd igjen av seg selv på grunn av manglende skjøtsel eller opphørte driftsformer. Nedhogging av skjøttet ungskog i hogstklasse II/III ansees ikke som tilskuddsberettiget kulturlandskapspleie.
VEIKANTRYDDING
Kan en veiforening søke om tilskudd til rydding av skogsveier på vegne av flere eierne? Ja, dette er mulig. Forskriften åpner for å gi tilskudd til prosjekter. Dette forutsetter at prosjektet er gjennomført i regi av skogbruksmyndigheten eller godkjent av fylkesmannen, som et fellestiltak for økt avvirkning av skogsvirke til bioenergi.
Hvordan beregnes arealene ved veikantrydding? Arealene som ryddes langs skogsveiene beregnes skjønnsmessig ut fra strekningen som ryddes og gjennomsnittlig bredde på virkesutaket.
Gis det tilskudd til krattknusing langs skogsveier? Nei, det gis ikke tilskudd til krattknusing ettersom dette virke blir liggende igjen på bakken.
Saldoliste utskrift
Hvordan få saldolista skrevet ut på liggende ark?
Først må man generere saldolista. Når lista kommer opp på skjermen er det en link øverst til høyre i rapporten som heter Skriv ut. Velg denne og sett opp skriveren til å skrive på liggende ark.
Anvisningsbilag - utskriftsbildet kommer ikke opp
Når knappen "Send til SKAS" er trykket skal det automatisk komme opp et eget vindu, hvorfra man kan skrive ut anvisningen. Det kan skje at dette vinduet ikke kommer opp, og at man kommer direkte til skjermbildet der det står at anvisningen er sendt.
Det skyldes som oftest at nettleseren som benyttes lokalt på PC'en er satt opp til å sperre for "POPUP" vinduer. Denne utskriften benytter en slik funksjonalitet. For at utskriftsvinduet skal komme opp må oppsettet for nettleseren endres. For "Internett Explorer" gjøres dette under menyvalget : Verktøy / Popup-Blokkering, eller eventuelt fra et ikon på oppgavelinjen.
Anvisningsbilag – utskrift mangler
Hvordan få skrevet ut anvisningsbilag i ettertid?
Da går man til innboks. Velg ”Godkjent for utbetaling siste mnd” i den høyre boksen. Velg aktuell anvisning fra lista som kommer opp. I bildet med refusjonskravet er det nå en Skriv ut link oppe til høyre – velg denne for utskrift av anvisningen.
Udekka investeringer
Menyvalget benyttes når skogeier skal ha utbetalt tidligere registrerte investeringer, der det nå er kommet inn skogfondsmidler på konto, slik at det er dekning. Eventuelle endringer i selve udekka tabellen må gjøres på fylket.
Overføring mellom konti
Overføring av skogfondsmidler mellom konti kan kun gjøres på fylket. Årsaken er at i de aller fleste kommuner er det få slike bevegelser i året og erfaringer har vist at det blir diverse etterarbeid dersom anvisningene ikke blir utført korrekt.
Innbetalinger på konti
Web-Skas har ingen funksjoner for innbetaling på skogfonds- eller rentemiddelkonti. Begrunnelsen er at dette kan gjøres mest rasjonelt på fylket. Systemet er derfor designet for å være en applikasjon der kommunen anviser skogfond og rentemidler ut og fylket posterer (dvs. regnskapet ligger hos fylkesmannen).
Løpetid for udekka investeringer
Systemet setter automatisk løpetid til 2 år, dvs. at registrerte investeringer som ikke har dekning for investeringen kan dekkes med skogfondsmidler som kommer inn på konto innværende pluss neste kalenderår. I de tilfellene der løpetiden skal være noe annet enn to år må dette endres av fylket etter henstilling fra kommunen. Det vil på et senere tidspunkt bli tatt stilling til hvorvidt denne funksjonaliteten skal legges inn i Web-Skas.
Rapporter i Web-Skas
Ut over de rapportene som ligger i systemet i dag er det ikke planer om å utvide dette. Det er meningen at LIB – systemet (Landbrukets Informasjonsbase) skal benyttes for rapporter angående skogfond. Fylkesmannen kan gi videre informasjon og tilgang til LIB.
Oppdatering av beregningsfelt under registrering
Mange forventer at beregningsfelt blir oppdatert straks man har registrert noe i skjermbildet og flytter seg til neste felt, f.eks opplysningen "Totalt til utbetaling" og ”Maksimalt tilskudd” i skjermbildet der man registrerer skogfond til utbetaling. Men slike felt oppdateres først når man trykker på en funksjonsknapp eller skifter skjermbilde. I eksemplet med registrering av skogfond vil "Totalt til utbetaling" bli oppdatert dersom man trykker på knappen "Lagre" før man trykker "Send til Skas". Det kan være lurt å gjøre dette til en vane, for å kontrollere beløpene. Årsaken til at det virker slik er mulighetene og begrensningene i Web-teknologien.
Utskrift av innholdet i Innboks Noen ønsker utskrift på papir av innholdet i Innboks, særlig oversikten ”Godkjent for utbetaling siste måned”. Web-Skas har ikke utskriftsfunksjonalitet her.
Men de som ønsker det kan ta utskrift av dette via Excel.
Når lista er tatt opp i Web-Skas, merker du så langt ned i lista du ønsker med musa. Deretter kopierer du dette ved hjelp av høyre musetast, tar opp et blankt excel-ark og limer inn her ved hjelp av høyre musetast. Deretter kan det kopierte området skrives ut i Excel-format.
Sletting av betalingsmottagere Betalingsmottagere registreres pr. distrikt og kan endres på i menyen ”Betalingsmottagere”. Men en betalingsmottager kan ikke fysisk slettes herfra, det må gjøres i Skas på fylket. Hvis man ønsker å slette en betalingsmottager så går man inn i denne menyen og setter ”nei” i feltet ”Vises i liste”. Da oppnår man at betalingsmottageren ikke kommer fram i nedtrekksmenyen i skjermbildene for anvisning av skogfond og rentemidler. På senere tidspunkt kan fylket gå inn og fjerne denne betalingsmottageren fysisk fra basen.
Timeout når Web-Skas står urørt
Når bruker har logget inn på Web-Skas og lar systemet stå urørt en viss tid, så vil forbindelsen til slutt bli brutt. Vanligvis vil det gå to timer før dette skjer. Man får ingen umiddelbar beskjed om at forbindelsen har løpt ut, men dersom man forsøker å bevege seg i menyene etter at dette har skjedd så vil det komme feilmeldinger, vanligvis ”Feilsituasjon – Systemfeil”. Det man da må gjøre er å lukke programmet, og logge seg helt ut av nettleseren. Deretter åpne nettleseren (Internett Explorer e.l) på nytt og logge inn igjen med brukernavn og passord.
Hvordan skrive ut i flere eks
Noen brukere ønsker å kunne skrive ut utskriftssider i flere eksemplarer. Når man skal skrive ut tilrettelagte utskrifter i de ulike menyene så velger man Skriv ut linken øverst til høyre. Man får da opp utskriften på skjerm i et eget utskriftsvindu. Trykker man skriversymbolet i øvre menylinje så kommer utskrift til skriver i et eksemplar. Hvis man i stedet høyreklikker på utskriftsvinduet så kommer det opp en meny der man kan velge ”Skriv ut”, og da får man opp et skriveroppsett der man blant annet kan velge antall eksemplarer. Det er ikke sikkert at alle typer nettlesere virker på samme måten her.
KID-nummer med modulus kontroll
Det er mulig å registrere utbetalingskrav med betalingsanvisning til et KID-nummer. Det er lagt inn en standard kontroll på at KID-nummeret registreres riktig. Denne kontrollen er ikke 100%, for det vil kreve online kontakt med banksystemet. Enkelte feilregistreringer kan derfor slippe igjennom, særlig der det er mange nuller. Dette medfører likevel ikke feilutbetaling, anvisningen vil da stoppe når fylkesmannen overfører til bank, og må da rettes manuelt.
Bruk av spesialtegn i Web
Web-systemet takler ikke innregistrering av alle spesialtegn fra tastaturet. Ved bruk av ’enkeltapostrof’ vil det komme systemfeilmelding ved lagring. Unntak er gjort for feltene Ny betalingsmottager, Melding på giro og Posteringstekst, der enkeltapostrof tolereres. Bruk av ”dobbeltapostrof” i registreringsfelter gir også uønsket resultat. Her oppstår ikke systemfeil, men det som skrives med dobbeltapostrof blir usynlig ved lagring, både på utskrifter og skjermbilder. Det tryggeste er å la være å bruke spesialtegn som ’, ”, >, ol.
