Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Jordleiepriser 2009

Prisen på leie av jord til landbruksproduksjon har ikke endret seg mye fra i fjor.
Jord til potet- og grønnsakproduksjon i sentrale landbruksområder er mest ettertraktet, men prisen er synkende. Prisen på jord til produksjon av gras og korn er stigende, viser tall fra Statens landbruksforvaltning (SLF). I store deler av landet er tilgjengelige arealer større enn etterspørselen.

 

Prisene er høyest for leie av jord til potet- og grønnsakdyrking og i de delene av landet der jordbruket har en fremtredende posisjon.

SLF har våren 2009 innhentet priser på leie av jord. Samtlige av landets kommuner ble tilskrevet. Resultatene er basert på svar fra rundt 200 kommuner, deriblant de største jordbrukskommunene i landet. Oppslutningen var spesielt stor fra fylker med omfattende landbruksvirksomhet.

I likhet med tidligere år er det stilt spørsmål om leiepriser på ”god” og ”dårlig” jord. ”Dårlig” jord er definert som jord som er dårlig grøftet eller for øvrig i dårlig hevd. Brattlendt, dårlig arrondert eller liten hensiktsmessig arealinndeling må også anses som ”dårlig” jord.
 
Store prisvariasjoner
I mange kommuner er det store prisvariasjoner, også for jordleie til samme formål. Innmeldte priser fra kommunene er snittpriser, det vil si at også høyeste og laveste priser i rapporten er snittpriser. I pristabellene nedenfor er dette gjengitt ved å vise høyeste og laveste pris, samt middelprisen i ulike landsdeler. I noen områder av landet vil høyeste og laveste pris ligge hhv. godt over eller under den som er rapportert her, fordi prisvariasjonene er stor mellom lavland og fjell, eller sentrale og mindre sentrale deler av landsdelen.

Som i undersøkelsen i 2008 er gratis leie av jord registrert, noe som har påvirket gjennomsnittsprisene for grasproduksjon og beite. Med få unntak har fylkene rapportert om områder med tilgjengelig vederlagsfri jord til utmarksbeite, mange også til grasproduksjon og innmarksbeite.

Mye tyder på at en intensivering og økt spesialisering innenfor ulike driftsformer øker presset på de beste og mest sentralt beliggende arealene, og dermed presset på leieprisene.  Behovet for arealer til vekstskifte kan i mange tilfeller føre til høye priser også på dårlig jord, der utleiearealer er mangelvare. I denne undersøkelsen kan derfor dårlig jord i et område være priset høyere enn god jord i et nærliggende distrikt. I store deler av landet er imidlertid problemstillingen en helt annen: Tilgjengelige arealer er mye større enn etterspørselen, og selv bruk av god grasmark er gratis.
 
Jord til poteter og grønnsaker fortsatt dyrest
Ikke overraskende finner man de høyeste prisene for leiejord i de sentrale jordbruksstrøkene i Rogaland og på Østlandet. Fortsatt oppnås de høyeste prisene ved utleie av jord til produksjon av grønnsaker og poteter, men prisene er på vei ned sammenliknet med i fjor.

Korn og gras øker igjen
Prisutviklingen på landsbasis for jordleie til ulike produksjoner fra år 2000 er presentert i form av en indeks. Indeksen er basert på leiepriser på god jord.  Fra 2008 til 2009 har jord til grasproduksjon vist en økning i indeksen på 8 prosentpoeng, etter at den var lavere i fjor enn på mange år. Indeksen for innmarksbeite har imidlertid holdt seg på samme nivå to år på rad.

Leieindeksen for kornproduksjon har steget med 5 prosentpoeng sammenliknet med 2008, etter å ha holdt seg på et jevnt nivå over flere år. Prisen på jord til grønnsaksproduksjon og potetdyrking har i år, i motsetning til de senere år, gått ned med hhv. 4 og 5 prosentpoeng. Det er blitt signalisert at en prisnedgang på jordleie i noen områder kan være forårsaket av høye gjødselpriser. Siden indekstallet er rundt 100, blir prisendringen tilnærmet lik de oppgitte endringene i prosentpoeng. Datagrunnlaget for indeksen inneholder ikke gratis jord, slik at resultatene for 2008 er direkte sammenliknbare med tidligere år. I gjennomsnitt for landet har jordleieprisene for dårlig jord gått noe opp fra 2008, men disse prisene er ikke med i grunnlaget for indeksene.

I noen kommuner er en stor andel av det dyrkede arealet utleid. Fortsatt er etterspørselen etter utleiejord stor i sentrale strøk. Det største utbudet av utleiejord finner man først og fremst i utkantkommuner. I disse kommunene er jord til grasproduksjon og beite vanligste utleieformål. I økende grad er denne jorda gratis, og i en rekke tilfeller blir nå brukere betalt for å holde arealene i hevd og landskapet åpent. Det er imidlertid fortsatt svært vanlig at utleier mottar kompensasjon for leie av jord i form av tjenester som gjerdehold, snøbrøyting, rydding av kantvegetasjon, et slakt eller liknende, men det er ikke tatt i betraktning i denne rapporten.

 

Landet
Alle priser i kroner per dekar

 

 

  God jord Dårlig jord
  Lavest Høyest Middel Lavest Høyest Middel
Grasdyrking 0 600 203 0 350 83
Korndyrking 50 600 287 0 308 142
Grønnsakdyrking 0 1 050 528 0 500 180
Potetdyrking 0 1 000 434 0 500 169

 

 

 

  Kulturbeite Utmarksbeite
  Lavest Høyest Middel Lavest Høyest Middel
  0 225 57 0 100 13


Indeks jordleie 2004 – 2009 (2000 = 100)

 

  2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Grasdyrking 79 86 86 95 98 92 100
Korndyrking 90 95 105 105 107 105 110
Grønnsakdyrking 85 91 99 103 98 99 95
Potetdyrking 84 87 105 106 114 117 112
Kulturbeite 83 87 96 104 96 92 92


Geografisk differensiert pris for enkeltproduksjoner:
Alle priser i kroner per dekar

 

  God jord Dårlig jord
  Lavest Høyest Middel Lavest Høyest Middel
Grasdyrking:            
Østlandet 25 400 276 0 300 113
Telemark/Agder 0 400 185 0 150 62
Rogaland 180 600 338 50 350 180
Vestlandet 0 400 136 0 300 52
Trøndelag 0 300 167 0 150 81
Nord-Norge 0 200 85 0 100 26

 

 

  God jord Dårlig jord
  Lavest Høyest Middel Lavest Høyest Middel
Korndyrking:            
Østlandet 50 500 328 0 308 158
Telemark/Agder 150 300 218 0 200 100
Rogaland 350 600 475 - - -
Vestlandet 60 250 96 40 40 40
Trøndelag 125 400 250 75 200 131
Nord-Norge 100 250 175 20 100 60

 

  God jord Dårlig jord
  Lavest Høyest Middel Lavest Høyest Middel
Grønnsakdyrking:            
Østlandet 50 1050 703 50 500 341
Telemark/Agder 175 800 435 0 400 193
Rogaland 400 1000 868 50 50 50
Vestlandet 100 750 425 50 500 250
Trøndelag 500 625 542 - - -
Nord-Norge 0 200 140 0 100 32

 

  God jord Dårlig jord
  Lavest Høyest Middel Lavest Høyest Middel
Potetdyrking:            
Østlandet 50 800 550 0 400 266
Telemark/Agder 175 1000 402 0 500 207
Rogaland 400 1000 629 50 50 50
Vestlandet 100 750 408 50 300 163
Trøndelag 200 550 436 200 200 200
Nord-Norge 0 300 144 0 100 33

 

 

  Kulturbeite Utmarksbeite
  Lavest Høyest Middel Lavest Høyest Middel
Beite:            
Østlandet 0 200 75 0 100 29
Sørlandet 0 150 35 0 10 3
Rogaland 40 225 111 0 50 20
Vestlandet 0 150 25 0 10 2
Trøndelag 0 100 48 0 65 18
Nord-Norge 0 100 37 0 3 0