Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Konsesjon

Gårdsbruk (Copyright: SLF)

Konsesjon betyr tillatelse til erverv av fast eiendom. «Erverv» er et fellesord for alle måter man kan overta en eiendom på; kjøp, arv, gave osv. Fast eiendom er for eksempel hus, gård eller ubebygd tomt, eller andre arealer.

Reglene om konsesjon står i konsesjonsloven og tilhørende forskrifter. Disse finner du under «regelverk» til venstre på siden. De fleste erverv er konsesjonsfrie, imidlertid må du vanligvis sende inn egenerklæring om konsesjonsfrihet.

Enkelte kommuner har egne regler om konsesjon for å sikre helårs bosetting. Se under punktet «boplikt i kommuner som ønsker helårs bosetting» i menyen nedenfor.

Kommunen avgjør søknader om konsesjon. Kommunens vedtak kan påklages til Fylkesmannen.

  • Hvilke erverv er konsesjonsfrie?

    Hovedregelen er at du kan erverve bebygd eiendom som ikke er større enn totalt 100 dekar og heller ikke har mer enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord, uten å søke konsesjon. Erverv av tomt som kommunen har lagt ut til bolig- eller fritidsformål, og erverv av ubebygd areal som i kommune- eller reguleringsplan er lagt ut til annet enn landbruksformål, er også som regel konsesjonsfritt. Erverv av de fleste typer leiligheter er også konsesjonsfrie.

    Noen praktisk viktige eksempler:

    Landbrukseiendommer:

    Eiendommen er bebygd og på totalt 90 dekar. Den har 10 dekar fulldyrka jord, og 10 dekar overflatedyrka jord.  Ervervet er konsesjonsfritt fordi eiendommen totalt er på mindre enn 100 dekar, og også fordi den har mindre enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord.

    Eiendommen er bebygd og på totalt 90 dekar. Den har 20 dekar fulldyrka jord, og 10 dekar overflatedyrka jord.  Ervervet er konsesjonspliktig, fordi eiendommen har mer enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord.

    Eiendommen er bebygd og på totalt 110 dekar. Den har 10 dekar fulldyrka jord, og 10 dekar overflatedyrka jord.  Ervervet er konsesjonspliktig fordi eiendommen er på totalt mer enn 100 dekar.

    Eiendommen er ubebygd og på totalt 90 dekar. Den har 10 dekar fulldyrka jord, og 10 dekar overflatedyrka jord.  Eiendommen er lagt ut som landbruks- natur og friluftsområde i kommuneplanens arealdel. Ervervet er konsesjonspliktig fordi eiendommen er ubebygd og er lagt ut til landbruksformål.

    Eiendommen er ubebygd, og ligger i et område som i reguleringsplan er regulert til landbruksformål. Ervervet er konsesjonspliktig fordi eiendommen er ubebygd, og ligger i et område som i reguleringsplan er regulert til landbruksformål.

    Andre eiendommer:

    Eiendommen er bebygd med bolighus, og tomta er på 5 dekar. Ervervet er konsesjonsfritt fordi eiendommen er på totalt mindre enn 100 dekar. Konsesjonsfriheten er betinget av at du ikke endrer bruken av eiendommen i strid med kommune- eller reguleringsplan.

    Eiendommen er på totalt 40 dekar, ubebygd og regulert til næringsbebyggelse. Ervervet er konsesjonsfritt, forutsatt at du ikke endrer bruken i strid med plan.

    Eiendommen er en ubebygd tomt i et boligfelt som etter kommune- eller reguleringsplan er lagt ut til bebyggelse eller anlegg, og tomteinndelingen er godkjent av bygningsmyndighetene.

    Eiendommen er en ubebygd tomt til oppføring av hytte, og tomten er godkjent fradelt etter jordloven og etter plan- og bygningsloven.

    Ved erverv av ubebygd tomt kan konsesjonsfriheten være betinget av at kjøper må bygge på tomten innen fem år.

    Konsesjonsfrihet på grunn av slektskap eller odel

    Erverv fra nær familie er som regel konsesjonsfritt.

    Se her for hvem du kan overdra konsesjonsfritt til.

    Se her for hvem du kan erverve konsesjonsfritt fra.

    De samme reglene gjelder for samboere i ekteskapslignende forhold som for ektefeller.

    Eksempel: Eiendommen er bebygd og på totalt 110 dekar. Den har 10 dekar fulldyrka jord, og 10 dekar overflatedyrka jord.  Eier har solgt til sin datter. Ervervet er konsesjonsfritt.  

    Når ervervet gjelder en landbrukseiendom, kan konsesjonsfriheten være betinget av boplikt. Se mer om dette under fanen «boplikt» i menyen til venstre.

    Ervervet er også konsesjonsfritt når erververen er odelsberettiget til eiendommen. Konsesjonsfriheten er betinget av boplikt. Se mer om dette under fanen «boplikt» i menyen til venstre.

  • Når må jeg sende inn egenerklæring om konsesjonsfrihet?

    Dersom eiendommen ligger i en kommune som står på listen over kommunale forskrifter (nedsatt konsesjonsgrense/nullgrense), kan det gjelde andre regler enn de som følger her. Se nedenfor under punktet «boplikt i kommuner som ønsker helårs bosetting».

    Dersom ervervet er konsesjonsfritt, er hovedregelen at erververen må sende inn egenerklæring om konsesjonsfrihet. Erververen må sende erklæringen til kommunen for bekreftelse. Erververen må deretter sende den bekreftede egenerklæringen til Kartverket for tinglysning av ervervet.

    Egenerklæring er ikke nødvendig ved erverv av bebygd eiendom der arealet ikke overstiger 2 dekar. Egenerklæring er heller ikke nødvendig ved erverv av de fleste typer leiligheter. Egenerklæring er heller ikke nødvendig ved enkelte andre former for erverv. Se nærmere om dette i forskrift om konsesjonsfrihet under «regelverk» nedenfor.

    Egenerklæring om konsesjonsfrihet må sendes til Kartverket for at ervervet kan tinglyses.

  • Hvordan fyller jeg ut egenerklæringen?

    Her finner du svar på noen praktisk viktige spørsmål om utfylling av egenerklæring. Veiledning står også nederst på egenerklæringsskjemaet. Du kan også kontakte kommunen for veiledning.

    Spørsmål: Jeg har ervervet en eiendom sammen med en eller flere andre. Kan vi fylle ut en felles egenerklæring?

    Svar: Nei. Erververne må fylle ut én egenerklæring hver. Det gjelder også for samboere og ektefeller.

    Spørsmål: Ervervet mitt er konsesjonsfritt både på grunn av eiendommens størrelse, og fordi jeg erverver fra nær familie. Hvilket punkt i erklæringen skal jeg da fylle ut?

    Svar: Det er nok at du bekrefter ett grunnlag for konsesjonsfrihet. Punktene 1,2 og 9 skal alltid fylles ut.

    • Skjemaer

      • SLF-360  Egenerklæring om konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom mv.

        Bokmål:
        PDF ikon
        Nynorsk:
        PDF ikon
        Samisk:
        PDF ikon
  • Når må jeg søke om konsesjon?

    Dersom ervervet ikke er konsesjonsfritt, må du søke konsesjon. Søknad om konsesjon fremsettes på eget skjema, som sendes til kommunen der eiendommen ligger. Skjemaet finner du under "relaterte skjema" nedenfor.

    Gjelder ervervet en landbrukseiendom, skal det legges særlig vekt på følgende ved behandlingen av søknaden:

    1 om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling,

    2 om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,

    3 om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,

    4 om erververen anses skikket til å drive eiendommen,

    5 om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.

    Nr. 1 og 4 gjelder ikke saker der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle den lovbestemte boplikten. I slike saker skal det i tillegg til nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som korrigerende momenter.

    Konsesjon skal vanligvis ikke gis dersom det oppstår sameie i eiendommen.

    For informasjon om søknad om konsesjon ved manglende oppfyllelse av boplikt, se under fanen «boplikt» i menyen til venstre.

    Konsesjon må være gitt for at ervervet kan tinglyses. Mer informasjon om tinglysing finner du hos Kartverket.

    • Skjemaer

      • SLF-359  Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom mv.

        Bokmål:
        PDF ikon
        Nynorsk:
        PDF ikon
  • Priskontroll på landbrukseiendom

    Stortinget behandlet 16. februar 2016 Prop. 124 L (2013-2014) med forslag om opphevelse av priskontroll. Stortinget vedtok at priskontroll ved konsesjonsvurderingen på landbrukseiendommer skal opprettholdes. Beløpsgrensen heves til 3 500 000 kr.

    Stortinget ba samtidig om at konsesjonslovens bestemmelser om priskontroll følges i kommuner, fylkesmannsembetene og i fylkeskommunene.

    På bakgrunn av dette har Landbruks- og matdepartementet fastsatt at for bebygde konsesjonspliktige eiendommer hvor kjøpesummen er under kr 3 500 000,- skal prisvurderingen heretter unnlates. Endringen trådte i kraft 23.2.2016, jf. rundskriv M-2/2016, og gjelder alle saker som er kommet inn til kommunen hvor det per rundskrivets dato ikke er truffet vedtak i første instans. Endringen gjelder dessuten ved behandling av klage som ikke er endelig avgjort.

    Henstillingen i brev 4. desember 2013 om ikke å legge avgjørende vekt på pris ved konsesjonsbehandlingen mens forslag om å oppheve priskontrollen var til behandling, vil med dette falle bort.

    Beløpsgrensen gjelder som tidligere eiendommer med boligbebyggelse som har en brukbar standard slik at kjøperen kan tilflytte eiendommen. I denne forbindelse er det et vurderingsmoment om det er tilfredsstillende løsninger for vei, vann og avløp.

    For øvrig gjelder rundskriv M-1/2010

  • Stiftelse eller overdragelse av visse rettigheter

    Stiftelse eller overdragelse av visse rettigheter kan også være konsesjonspliktige. Noen praktiske eksempler er stiftelse og overdragelse av utbyggingskontrakter, og leie av jord for mer enn ti år. 

  • Hva må jeg gjøre hvis jeg ikke får konsesjon?

    Dersom konsesjon ikke blir gitt, skal kommunen sette en frist for videresalg. Erververen må da selge eiendommen til noen som kan få konsesjon eller som kan erverve konsesjonsfritt. Dersom erververen ikke overdrar eiendommen innen fristen, kan eiendommen bli tvangssolgt.

    Med mindre noe annet er avtalt, har erververen risikoen for at konsesjon blir gitt. Dersom erververen ikke får konsesjon, og derfor må videreselge eiendommen, kan han tape penger dersom han må selge eiendommen til en lavere pris.

  • Konsesjon og boplikt

    Det kan være boplikt på en eiendom som erverves konsesjonsfritt. Motsatt kan et erverv være konsesjonspliktig uten at det er boplikt på eiendommen. Du finner mer informasjon om boplikt under fanen «boplikt» til venstre på siden.

    Tidligere kunne en erverver som ikke kunne eller ville oppfylle boplikten søke om fritak fra boplikten. I dag må erververen søke om konsesjon i slike tilfelle. Kommunen tar så stilling til hvorvidt det skal gis konsesjon uten vilkår om boplikt.

  • Boplikt i kommuner som ønsker helårs bosetting

    Dette punktet gjelder bare hvis eiendommen ligger i en kommune som står på listen over kommunale forskrifter (nedsatt konsesjonsgrense/nullgrense).

    For å hindre at eiendommer som bør brukes til helårsbolig blir brukt til fritidsformål, har kommunene på listen bestemt at reglene om konsesjonsfrihet uten boplikt helt eller delvis ikke gjelder. Ved klikk på kommunenavnet får du se den lokale forskriften. Der står det hvilke regler som gjelder i den kommunen.

    Dersom forskriften gjelder for din eiendom, må du søke om konsesjon dersom du eller andre ikke skal bo på eiendommen i din eiertid. Du må da fylle ut skjemaet "LDIR-359  Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom mv". Skjemaet finner du her. Søknaden om konsesjon sendes til kommunen der eiendommen ligger.

    Kommunen skal gi konsesjon uten vilkår om boplikt når det ikke er nødvendig å hindre at eiendommen blir brukt til fritidsformål. Ved denne avgjørelsen kan det blant annet legges vekt på eiendommens beliggenhet, herunder om det området der eiendommen ligger i har karakter av å være et utpreget fritidsområde, bebyggelsens art og standard, hvor lang tid det er gått siden eiendommen er brukt som helårsbolig, hvor lang tid den ble brukt som helårsbolig, og om det er påregnelig at andre vil kjøpe eiendommen for å bruke den til helårsbolig.

    Konsesjon uten vilkår om boplikt skal også gis dersom kommunen finner det godtgjort at eiendommen bare kan avhendes som helårsbolig til en pris som er vesentlig lavere enn prisnivået for tilsvarende helårsboliger i området.

    Hvis ervervet er konsesjonsfritt er hovedregelen at erververen må fylle ut egenerklæring om konsesjonsfrihet. Erververen må da fylle ut skjemaet "LDIR-356  Egenerklæring om konsesjonsfrihet i kommuner med nedsatt konsesjonsgrense". Skjemaet finner du her. Veiledning om hvordan du fyller det ut ligger nederst på skjemaet.

    Er eiendommen bebygd, og større enn 100 dekar eller har den mer enn 25 dekar fulldyrket eller overflatedyrket jord, må erververen fylle ut skjemaet "LDIR-360  Egenerklæring om konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom mv." Skjemaet finner du her. Veiledning om hvordan du fyller det ut ligger nederst på skjemaet.

    I begge tilfeller må erververen sende erklæringen til kommunen for bekreftelse. Erververen må deretter sende den bekreftede egenerklæringen til Kartverket for tinglysning av ervervet.

     

  • Informasjon til kommuner som vil endre eller oppheve forskri...

    Etter konsesjonsloven § 7 sjette ledd kan bare forskrift innføres der det er nødvendig for å forhindre at eiendom som bør brukes som helårsbolig blir brukt til fritidsformål. Landbruksdirektoratet fastsetter slike forskrifter etter søknad fra kommunen. Også endring eller oppheving av forskrift om nedsatt konsesjonsgrense fastsettes av Landbruksdirektoratet. Etter vår oppfatning skal den enkelte kommune ha stor innflytelse på spørsmålet om innføring, endring, og oppheving av forskrift.

    Saksbehandling når en kommune vil endre eller oppheve forskriften
    Saksbehandlingen begynner gjerne med at kommunen bestemmer seg for å se nærmere på om det er behov for å endre eller oppheve forskriften. Administrasjonen får i oppdrag å evaluere hvordan forskriften virker i dag for å avdekke behovet for endringer. Dette kan gjelde både forskriftens geografiske og materielle virkeområde etter konsesjonsloven § 7. Saken skal både utredes og sendes på høring før kommunestyret/bystyret endelig tar stilling til og vedtar endring eller oppheving av en forskrift, se forvaltningsloven § 37. Høringsfristen bør være på 6 uker. Det er viktig at man begrunner hvorfor man vedtar å endre eller oppheve forskriften.

    Nærmere om oppheving av forskrift
    Begrunnelsen kan være at forskriften ikke lenger er nødvendig for å hindre at eiendom som bør brukes som helårsbolig blir brukt til fritidsformål i hele eller deler av kommunen. En annen grunn som oftere er anvendt, er at kommunen ikke lenger ønsker å benytte konsesjonsloven som virkemiddel for å opprettholde bosettingen på disse eiendommene. Det kan for eksempel være at man mener at hensynet til den privat eierråderetten må gå foran hensynet til bosettingen. Dersom kommunen heller ønsker å benytte andre virkemidler enn konsesjonsloven for å oppnå lys i vinduene hele året, er det viktig at kommunestyret/bystyret er orientert om rekkevidden av andre virkemidler. For eksempel er reglene om bruksrett etter plan- og bygningsloven ikke like egnet til å oppnå dette som konsesjonsloven, se brev om dette her.

    Litt praktisk informasjon
    Søknaden bør inneholde kommunestyrets/bystyrets vedtak med begrunnelse, samt eventuelle evalueringer, høringsuttalelser, og aktuelle vedtak som angår saken. Vi utformer og fastsetter ny forskrift ved vedtak, og sender ny forskriftstekst til lovdata, alt med kopi til kommunen, Fylkesmannen og Kartverket.

    Vi har liste over alle gjeldende forskrifter her.

  • Gebyr

    Konsesjonssøkeren skal betale gebyr, med mindre konsesjonssøkeren ervervet konsesjonsfritt på grunn av slektskap eller odel, og søker konsesjon fordi han ikke skal oppfylle boplikten. Gebyret fastsettes av den enkelte kommune. Kommunen kan gi nærmere opplysninger om gebyret.